John Deere og GMW

Av Dag Bækkedal
Deler av denne artikkel har stått på svensk i Veterantraktorklubbens Årsskrift 2006.

”Før restaurering” fotoet er utlånt fra våre svenske kolleger, da det var med i annonsen for GMW-traktoren i Veterantraktorklubbens Årsskrift på nittitallet.

En historie om anskaffelse av tre og restaurering av to tosylindrede parafintraktorer.

 

JD AR

I løpet av høsten 1993 og våren 94 restaurerte jeg en John Deere AR som jeg kjøpte tidlig på åttitallet fra området syd for Kongsberg. AR'en kom framover i restaureringskøen, da det var en som ville kjøpe deletraktoren for å bygge den opp igjen. Vi vokste opp med en 1949 modell A som kom til Norge med Marshallhjelpen. Den kjøpte far ny og brukte til tidlig på 60-tallet. Da ble den byttet mot en hest og ble til slutt smeltet om på jernstøperiet på Stange. Hesten ble pølse etter et opphold hos min morfar som var mer hestekar enn far var.

Restaureringen av AR-modellen besto vesentlig i å strippe ned kroppen, rengjøre den, ny lakk og å bytte over en del deler fra en deletraktor jeg kjøpte fra Roverud ved Kongsvinger. Eieren fra Kongsberg hadde benyttet skjærebrenner på panser, skjermer og enkelte andre deler, slik at andre deler måtte til. Største problemet var at mange skruer i gods røk ved forsøk på å få dem løs, slik at de måtte borres ut. Deletraktoren var uten kløtsj, forgasser, magnet og med fast motor, men var komplett i blekkdetaljene. Jeg kjøpte original dokumentasjon fra John Deere inkludert verkstedhåndbok slik at restaureringen gikk greit. Det eneste som var litt uklart var el-systemet som nok var enklere på eksport-traktorene, enn på de som var solgt i USA. Endringen besto mest i at ladestrømmen på dynamoen kunne justeres med en knapp på førerplass istedenfor å benytte en ordentlig vippe. Det ble påsatt uoriginale lykter og den ene braketten var hjemmelaget, da de originale i støpegods nok hadde en tendens til å ryke ved påkjørsel. Dekalsettet jeg fikk tak i var ikke helt likt det originale, ellers så er den i riktig bra stand. Har senere reparert magneten og byttet et bakdekk. Den er for øvrig serienummeret etter den andre AR-modellen vi har på museet, det var nok to gubber med ryggsekk som kom med toget til byn omtrent på samme tid. En kjørte sin nye doning til Lågendalen og den andre til Hedemarken. Disse gikk ikke fort på høygir, ca 10 km/t, slik at det tok sin tid - ca 13 timer til grensen mellom Stange og Løten, men den hadde lys, så det var sikkert greit nok. Jeg hjulkjørte den nyrestaurerte fra Tangen til Stange på åpningsdagen på museet sommeren 1994. Det var en lang tur i følge mine to håpefulle som var med på turen med innlagt spisepause og andre pauser. Jeg har aldri vært tilhenger av full gass på en veteran i lang tid, slik at turen tok nesten fire timer.  Mine søte små var 3 og 6 den gang og syntes nok hele dagen var et mer dekkende begrep. Det var sol og varmt og en utmerket dag. Traktoren gikk hele tiden, når det var ønsket og var stille når det var pause. Den ene er fortsatt interessert i traktorer. Den andre ikke, men tror ikke det var den turen som tok knekken på interessen.

 

GMW 25

Etterhvert vokste tanken om å anskaffe en GMW fram, for å vise at John Deere ble kopiert. Hadde på 80-tallet tilbud om å kjøpe to GMW'er nede i Vårgårda i Sverige. En 35 og en 45. GMW 35 er en kopi av JD A, og 45 er en litt større traktor med tresylindret dieselmotor. Det ble ikke noe av, og disse ble senere eksportert til vår venn og JD-entusiast Kenny Layher i Nebraska, USA.

Julen 1993/94 annonserte Veterantraktorklubbens årsskrift i Sverige en GMW 25 til salgs. Dette er en kopi av JD B. Jeg kjøpte den usett på telefon. Den skulle være komplett og kjørbar. Det tok litt tid å få den hit, da jeg ventet på en returlastebil uten lass. I løpet av våren 1994 kom den ned fra Nålden, ett lite sted vest for Østersund i Sverige. Den var komplett og kjørbar, men var restaureringstrengende.

Min standardprosedyre ved igangsetting av arbeide på en for meg ukjent traktor er å sjekke vann, olje, forgasser og tenning før et startforsøk. Jeg åpner tappepluggen under veivhus litt slik at kondensvann kan renne ut. Det samler seg alltid i bunnen på en motor som har stått lenge. Dette hadde ikke den normale virkning på denne traktoren. Det kom bare noen drypp. Da jeg skrudde tappepluggen helt ut kom det ikke mer, men olje var det på motoren. Merkelig, jeg satte fingeren oppi og da kom oljen. Det lå en slags klump i veivhuset. Ved åpning av lokket på toppen, etter å ha fjernet rattet og deksel over veivhus og girkasse med girmekanisme, fikk jeg klumpen ut. Det var en blyklump. Trodde først noen hadde mistet litt av en blyhammer ned i motoren, men ved nærmere inspeksjon fant jeg at en av vektene på regulatoren hadde løsnet og rasert en del oljerør og holder for løftermekanismen for ventilene på sin vei ned. I tillegg så jeg at kronhjulet var sprukket slik at differensial-hjulene var løse inni kronhjulet. Det betydde full demontering av både motor og girkasse. Jeg snakket med tidligere eier og han hadde trodd at oljetrykksmåleren hadde vært defekt i mange år og mente at motoren var i orden. I tillegg fant jeg ut at vann og rester av batteriet hadde blandet seg og rent ned i hydraulikktanken, så den var sprukket og meget rusten. Da gikk jeg i tenkeboksen og interesse kjølnet litt.

JD B

Sommeren 1995 kjøpte jeg tre traktorer av en verkstedeier på Stange, som hadde hatt dem stående utenfor verkstedet i mange år. Det var en MAN 330, en Fordson Major diesel og en JD B. På JD B'en satt motor, girkasse, hjul og spaker fullstendig fast etter mange år ute. Denne er fortsatt ikke restaurert, men etter avtapping av mengder av vann i motor og girkasse er den etter mange år med diesel i, nå bevegelig.

Gjennom dette fikk jeg god anledning til å studere både originalen og kopien. Av JD B var det tre generasjoner med litt nyere løsninger etterhvert. Det gikk på antall gir, selvstarter plassert over og under veivhus, girmekanisme og utseende/platedetaljer. GMW er kopi av den siste utgaven, men har en stor forbedring. Det er at hydraulikkpumpa sitter på kamaksel og ikke som på JD på kraftuttaksakselen i girkassa. I praksis betyr dette at GMW har uavhengig hydraulikk, mens JD må ha kløtsj ute og rotasjon i girkassa for at hydraulikken skal virke.

Etter en viss modning og anskaffelse av  manglende deler fra Bohman ved Vara i Sverige, var jeg i gang med GMW'en. Bohman hadde fått tak i restene av delene etter produksjonen fra en tidligere ansatt hos GMW og hadde heldigvis de delene jeg manglet. Ønsket meg en ny skjerm også, men den måtte rettes. Jeg jobbet mye i Huskvarna-regionen i den perioden, slik at å stikke innom Vara på tur til eller fra var enkelt. GMW'en ble demontert i sine enkelte deler i løpet av høsten 95 og våren 96 og satt sammen igjen. Mye ble reparert. Differensial, sjalter i girmekanisme, hydraulikktank, støpejernsbrakett for instrumenter og panser, bro for ventilløftere, regulator, ventiler og seter slipt, nye stempelfjærer, honing av sylindere, forgasser fikk nye spjeld, ny aksel for drift av vifte, nye oljerør til ventilmekanisme, kamaksel, instrument og topplok. Alle platedetaljer ble rettet, sandblåst og alt ble lakkert etter montering. Topplokk var vanskelig å få tett, slik at vann gikk i olje, men etter flere forsøk er det nå i orden. Starter og dynamo av merket Hesselmann ble reparert. En ny hydraulikk-løftearm ble laget av grovt flattjern og kuler fra Økonomideler. Grønnfargen er den samme som for eldre Deutz-traktorer. Bakhjulsboss ble tatt løs fra felger, sandblåst og lakkert. Navene er tunge. Lykter grunnet og lakkert. Nye reflektorer fikk jeg fra Tyskland. Ett nytt glass med striper fra eget lager. Tenningslås ble møysommelig åpnet og pusset innvendig. Nøkkel fikk jeg fra Bosch. På vårparten 1997 var den ferdig med nye dekaler, nytt ledningsnett og ny setepute. Verkstedhåndboka til JD var til uvurderlig hjelp. Pakningssettet for B modellen ble benyttet med visse modifikasjoner på motor. Panser ble pusset ned flere ganger før jeg var fornøyd. Det er fortsatt noen gardiner, men ikke så lett synlig.

Totalt sett er jeg godt fornøyd med sluttresultatet og i museal sammenheng er det en av våre færrest produserte traktorer med sitt byggenummer 24 av totalt ca. 191.

 

Norwegian